Personer som lider av tannlegeskrekk opplever økt stress og nervøsitet når de er på tannlegeklinikken, og er derfor tilbakeholdne overfor å gå til tannlegen. De som lider av tannlegefobi, en alvorligere tilstand preget av en seriøs, urimelig frykt, er rammet av panikk og vil heller lide av tannkjøttsykdom og tannsmerter, ha dårlige tenner eller til og med tape tenner, enn gå til tannlegen.
Personer med tannlegeskrekk eller -fobi har høyere risiko for tannkjøttsykdommer og tap av tenner. I tillegg til de økonomiske kostnadene forbundet med å unngå nødvendig tannbehandling, vil de følelsesmessige kostnadene ved å unngå tannlegen inkludere følelser av negativ selvbevissthet, usikkerhet og lav selvfølelse. Mer problematisk er det faktum at forskning viser at å forsømme tannpleie kan føre til alvorlige helseproblemer, for eksempel hjertesykdom, slag og diabetes.
Hvem lider av tannlegeskrekk og tannlegefobi ?
Hvis du frykter tannlegen, er du ikke alene. Mer enn halvparten sier denne frykten kan holde dem fra å besøke en tannlege. Folk er så livredde for tannbehandling at de vil unngå det for enhver pris.
Kvinner og barn rapporterer mer odontofobi enn menn og eldre. Forståelig nok, folk har en tendens til å være mer redd for invasive prosedyrer, for eksempel oral kirurgi, enn de mindre invasive behandlingene, for eksempel profesjonelle rengjøringer (profylakse).
Årsaker
Årsakene til tannlegeskrekk og/eller tannlegefobi er mange og inkluderer faktorer både relaterte og ikke relaterte til tannbehandling. Blant dem er:
- Frykt for smerte.
- Følelsen av hjelpeløshet og tap av kontroll.
- Forlegenhet eller skam om utseendet og tilstanden til tennene, samt den engstelige adferden i seg selv.
- Tidligere dårlige erfaringer. Dette inkluderer ikke bare smertefulle tannlegebesøk og behandlinger, men også psykologisk ubehagelige opplevelser, som å bli ydmyket av dental fagfolk, familie, venner eller andre.
- Historie med overgrep. Tannlegefobi er vanlig blant seksuelt misbrukte personer, spesielt barn. Fysisk eller psykisk mishandling av en myndighetsfigur kan også bidra til tannlege fobi, særlig i kombinasjon med dårlige erfaringer som deles med tannleger.
- Følelsesløse tannleger. Smerte påført av tannleger som oppfattes å være “kald” og “kontrollerende” har en negativ psykologisk effekt ifølge forskning.
- Observasjonslæring. Hvis en forelder eller annen omsorgsperson er livredd for tannleger, kan også barn lære å være redd selv på tross av fravær av sine egne dårlige erfaringer. Å høre andre folks “skrekkhistorier”, eller bli utsatt for negative tannbilder og/eller informasjon i massemedia også kan utløse frykt.
- Post-traumatisk stress. Forskning tyder på at folk som har hatt fryktelige tannerfaringer demonstrerer symptomene vanligvis rapportert av personer med post-traumatisk stresslidelse, som er preget av undertrykkende tanker av negativ erfaring og tannrelaterte mareritt.
- Frykt for nåler (nål fobi), injeksjoner, boring, brekninger, osv.
- Kostbar og/eller omfattende behandling.
- Følelse av håpløshet at forsømmelse eller tilstanden har gjort det for sent å gjøre noe.
- Bivirkninger av medisiner eller deres ineffektivitet til å gi lindring av angst og smerte.
Strategier for å forebygge og redusere tannlegeskrekk og tannlegefobi
Det er flere psykologiske og atferdsmessige tilnærminger for å håndtere tann.s. og/eller –fobi. Disse effektive strategiene inkluderer følgende:
- Innse at andre deler frykten og er klare til å hjelpe deg å overvinne dem gjennom selvhjelp og støttegrupper, hvorav noen er online. Profesjonell psykologisk rådgivning og psykoterapi er også tilgjengelig for mer alvorlige tilfeller.
- Identifiser din frykt og opplys informer deg om real. og ureal. forventninger, mulige behandlingsalternativer og hva de innebærer, hvordan finne den rette tannlegen, spesialområder osv. Diskuter behandlingen med tannlegen din slik at du vet nøyaktig hva du kan forvente. Be om informasjon du kan lese hjemme og utforsk på nettet. (Husk! Ikke alt man leser på nettet er riktig. Forhør deg med tannlegen din.)
- Velg en tannlege som er teknologisk kunnskapsrik, har verktøy og ferdigheter som gjør at du føler deg trygg og godt ivaretatt; en som besitter den tålmodigheten og kompetanse til å trygt veilede deg gjennom behandlingsplanen.
- Kommuniser din frykt og bekymring til din tannlege. God kommunikasjon mellom tannlege og pasient er ansett som en avgjørende faktor for å lindre tann.sk og –fobi. Å åpenlyst uttrykke dine bekymringer vil gjøre det mulig for tannlegen å tilpasse behandlingen til dine behov.
- Før en tannlegetime, spis høy-protein matvarer, som har beroligende effekt; unngå mat med høy koffein- og sukkerinnhold, som kan påvirke nervene.
- Øv på avslappingsteknikker som dyp pusting, progressiv muskelavslapning, kognitiv visualisering (Guided Imagery) og hypnose.
- Kontroller situasjonen så mye som mulig. Prøv for eksempel å velge en tid for din tannlege avtale (kanskje en lørdag eller en tidlig morgen) når det er mindre sannsynlig at du føler deg stresset eller presset. Velg et signal (for eksempel en hevet hånd) som lar din tannlege vite at du føler ubehag eller trenger en pause.
Dra nytte av distraksjoner på tannlegeklinikken. Noen tannlegeklinikker tilbyr TV, musikk eller virtuelle briller for å underholde deg. Puter, tepper og aromaterapi kan også hjelpe folk med å slappe av. Andre praksiser (noen ganger kaltfor tannspa) tilbyr gratis spa-lignende tjenester, for eksempel mini massasje og hånd-/fotbehandling i løpet av prosedyrer, og full spabehandlinger til ekstra kostnad etter tannbehandling.
Overvinn tannlegeskrekk og –fobi
Noen voksne unngår å gå til tannlegen på grunn av “misforståelser og frykt.” Her er noen strategier for å hjelpe å bekjempe tannlegeskrekk og fobi.
Farmakologiske teknikker for å overkomme tannlegeskrekk og tannlegefobi
Sammen med psykologiske og atferdsmessige tilnærminger må de fleste med tannlege skrekk og/eller –fobi bruke farmakologiske metoder for å takle sin tilstand under tannlegetimene.
Les mer: Er det trygt med bedøvelse?
Sedasjonsteknikk, som kan være mild eller moderat, kan lindre frykt/angst, men ikke helt eliminere smerte. Derfor er disse ofte brukt i kombinasjon med lokalanestetika som kontrollerer regional smerte.
Sedasjon odontologi består av følgende:
- Oral sedasjon innebærer ingen nåler. I stedet får du en pille som hjelper deg å føle deg roligere og noen ganger døsig under tannbehandlingen. Du vil være bevisst og i stand til å kommunisere med og svare de ansatte.
- Innåndingssedasjon innebærer å puste inn dinitrogenogsid (“lystgass”) gjennom en maske på nesen; den produserer bevisst avslapping og dissosiasjon.
- Intravenøs (IV) sedasjon administreres med en nål direkte inn i armen eller hånden. IV sedasjon, også kalt “skumring søvn,” er bevisst sedasjon. Du kan puste selv og svare på muntlige instruksjoner.
- Generell anestesi (GA), en dyp sedasjon, gjør deg helt bevisstløs og uten smerte (selv uten lokalbedøvelse). Det kan være du ikke er i stand til å puste selv og er ute av stand til å svare på verbale kommandoer.
Oral sedasjon brukes ofte for mange engstelige tannlegepasienter og fungerer svært godt. GA og IV sedasjon er passende for personer som mottar lange og/eller komplekse orale kirurgiske inngrep (for eksempel tannimplantater) og de med visse fysiske/mentale handikap. Slik sedasjon er anbefalt bare for en liten prosentandel av høyt fobiske tannpasienter. IV, innånding og GA sedasjon er betraktet som sikre og effektive metoder, men koster mer og kan øke hjerte-og luftveisproblemer.
